Tilgjengelighets­betraktninger – Cruise

 

Utgangspunkt

Her er et konsentrat av betraktningene mine rundt rullestol og cruise. Hører kanskje mer hjemme under krykkereiser enn rullestolreiser, men de nyeste av disse opplevelsene kom akkurat i den perioden da jeg hadde vært på rullestolkurs på Beitostølen og begynt å bruke stolen i all offentlighet. Jeg brukte rullestolen konsekvent innendørs på både båt og hotell (og flyplasser) så jeg må si at jeg tross alt følte meg som rullestolreisende på turen.

Dette er skrevet etter å ha vært med på to cruise i Middelhavet, i 2009 og 2011. Noe som absolutt ikke gjør meg til noe ekspert, men det har tross alt gitt meg litt erfaring, selv om jeg ikke har fått med meg de siste års utvikling i cruisebransjen. Turene har vært med “Navigator of the Seas” og “Liberty of the Seas”, tilhørende Royal Caribbean (RCCL), så jeg skal være forsiktig med å generalisere, her kommer likevel først noen generelle betraktninger:
Før jeg reiste første gang ble jeg anbefalt av et reisebyrå å bruke et amerikansk rederi, som er kjent for å ha best universell utforming, siden de visstnok er underlagt amerikansk lovgivning (Americans with Disabilities Act of 1990). For alt jeg vet kan det være bra med et europpeisk rederi også, alt jeg kan si er at RCCL har vært mer imøtekommende enn f.eks. msc, et italiensk rederi jeg sjekket ut.

Og i det denne nye versjonen av hjemmesidene mine lages, er det over 7 år siden siden forrige cruise. Ser ikke bort fra at noe kan ha skjedd siden det...

 

Flyreise

Jeg har som regel ikke så mye å si om flyreiser, som bruker av manuell rullestol har jeg kommet fram til en grei rutine når jeg kommer til flyplassen, etter først å ha gitt beskjed om rullestolen når jeg bestiller flyreisen: Tilkalle hjelp når jeg kommer til flyplassen hvis jeg reiser alene, før det blir innsjekking og egen stol bort til flyet. Løse rullestoldeler og krykker tas med inn i flyet. Så langt har jeg deretter opplevd at stolen står og venter på meg når flyet har landet, så da blir det egen stol med flyplasshjelper opp fra flyet igjen. Er det trapp inn i eller ut av flyet blir det jo mer kronglete, jeg har vært borti både “trappetralle” og “lift”, men har stort sett klart å forsere trappen med krykker og god tid. På første cruise fikk jeg hjelp fra RCCL med å håndtere bagasjen allerede ved bagasjebåndet, så på det andre cruiset sendte jeg derfor hjelperen fra meg før vi kom så langt. Så fant jeg ut at på det andre cruiset fikk jeg ikke mer hjelp før jeg kom ut fra tollen. Så hvis du reiser alene og får hjelp fra flyet kan det være greit å holde på vedkommende inntil man har etablert kontakt med hjelperne fra rederiet! Er man ikke i stand til å komme seg inn på en vanlig buss på egen hånd bør dette kommenteres ved bestilling av “shuttle-transport” til og fra flyplassen.

 

dag1 16

 “Liberty of the Seas” til kai i Barcelona

Hvorfor reise på cruise

Og joda, for å komme med en avsporing fra tilgjengelighetspraten, så kan et cruise absolutt være å anbefale, ellers hadde jeg ikke dratt på cruise nr. 2. Skal man få full valuta for pengene er det imidlertid en fordel å like å ligge på soldekket med en paraplydrink, kle seg om til middag, for deretter nyte sang og dans på en scene…
Jeg liker ingen av delene (dvs. jeg liker bedre å være i land og ta bilder), men likevel fikk jeg med det som for meg var det viktigste: Det praktiske. Overnatting (sengen står samme sted hver dag), mat (sikkert og greit om ikke veldig spennende) og transport (automatisk et nytt sted å se hver dag (stort sett)). Jeg synes dessuten det gir en trygghetsfølelse å reise alene på denne måten. Man er ikke alene ombord eller på sightseeing, og telles opp hver gang man har vært ute. Den åpenbare ulempen er dobbel pris. Det er vanlig å måtte betale for hele lugaren (dvs. for to personer) selv om man reiser alene. Det kan umiddelbart virke urimelig urettferdig, siden man ikke spiser for to eller bruker dobbelt så mye sengetøy. Saken er imidlertid at man ikke betaler ekstra for noe man bruker, men for det den “manglende” personen ikke bruker. Det er en person mindre ombord til å kjøpe vin og drinker, spille i casinoet, kjøpe kjøleskapsmagneter, og alt det andre man skal bruke penger på ombord.
Ut fra hva jeg har hørt blir underholdningstilbudene ombord stadig bedre forresten, så kanskje kan også jeg ved en eventuell ny tur finne noe jeg synes er artig…  Ikke meningen å være humørløs og negativ, for selve følelsen av å være på cruise er en opplevelse i seg selv, uavhengig av hvor mye man er med på!

 

dag2 073

En kjapp tur innom casinoet (uten å satse!)

 

Når det gjelder opplevelser så gir et cruise smakebiter av mange steder, men selv om man drar på ekskursjoner er det tross alt bare snakk om smakebiter. Men så kan man komme tilbake senere og utforske mer på egen hånd, det var akkurat det jeg gjorde da jeg kom tilbake til Barcelona på den andre turen. Legg merke til at byen man tar cruiset fra er den man ser minst til, siden man normalt bare drar fram og tilbake mellom flyplass og cruisehavn. På det andre cruiset bestilte jeg derfor to ekstra overnattinger på hotell, for å få med meg litt ekstra av utgangspunktet Barcelona. Jeg bestilte dette på egen hånd, men det finnes pakker å få kjøpt hvor man i tillegg til cruise og flyreise også kan bake inn ekstra hotellovernattinger.

Og til slutt i dette avsnittet: Selv om jeg for tiden fremdeles kjører bensinbil og ikke kjøper økologiske gulrøtter, ser jeg helt klart problemet cruiseindustrien har med forurensing fra tungolje og belastningen masseturismen gjør på mange gamle og stadig mer nedslitte reisemål. Så det er gode grunner til ikke å reise på cruise også.

 

Ekskursjoner og alt det der

For å komme oss litt mer inn i tilgjengelighetsproblematikken igjen, så har hovedpoenget med cruise for meg vært å kunne gå ombord i en buss og dra på ekskursjon for å ta bilder. Det finnes turer med tilpasset transport hvor man kan komme seg inn med rullestol, men ikke mange turer, og ut fra ekskursjonsoversiktene jeg har sett på (kun RCCL, altså), må man på disse turene se mesteparten innenfra bussen. Det virker som at det er få muligheter til å komme seg ut av bussen på disse turene. Det kan nok være helt greit for mange, men litt problematisk for meg som gjerne vil ta så mange bilder som mulig…
Selv har jeg brukt krykkene og vært med på de vanlige ekskursjonene, dog ikke dem hvor det kreves stor fysisk utholdenhet. Hos RCCL står ekskursjonene presist beskrevet, med oversikt over hvor langt man må gå, på hva slags underlag, og hvor kupert det er. Dermed kan man få en god oversikt over hvilke ekskursjoner man bør bestille. På noen av turene har jeg fått reservert sete lengst fram i bussen, når jeg har sagt fra på forhånd. Ekskursjonene kan bestilles allerede før man drar hjemmefra, hvis man ikke venter for lenge og det er plass. Er det ikke mange nok som melder seg på, kan imidlertid turen bli avlyst.

 

dag3 15 s

“Bussholdeplassen” i Villefranche-sur-Mer

 

Som gjennomsnittlig krykkebruker har det gått greit med vanlige ekskursjoner, men turen til Roma var helt i grenseland, og det var da også såvidt jeg fikk lov til å bli med på ekskursjonen. Problemet var ikke primært lengden eller underlaget, men at det ble i overkant anstrengende å gå så langt på et så skiftende underlag når man samtidig må holde følge med en guide som har et høyt tempo, og det er så fullt av turister at man står i kontinuerlig fare for å miste gruppen man er med i. Og går man seg vill på egen hånd i Roma, står man i fare for å måtte ta taxi tilbake til båten som ligger en time unna… Det enkleste er små byer med begrensede mengder turister, der man går opp og ned samme veien, og bussen står parkert like i nærheten. Slik som Èze, som jeg tok bussen til fra Villefranche-sur-Mer.

 

dag5 11

Trevi-fontenen i Roma, mye folk, anbefales ikke

 

Ekskursjonene til RCCL er forøvrig arrangert lokalt, så RCCL er bare ansvarlig for å kunne melde deg på ekskursjonene, det er det lokale selskapet som står ansvarlig for bussen og gjennomføringen av turen. Skal jeg dra på flere cruise nå da jeg er dårligere til å gå og bruker rullestol mesteparten av tiden, vil jeg nok begrense meg til å trille rundt i sentrum av byene der båten legger til. Man risikerer likevel å måtte en kort tur inn på en buss for å bli kjørt inn til sentrum, siden det vanligvis ikke er lov å bevege seg på havneområdet på egen hånd. Sannsynligvis kan man få bestilt en taxi eller annen spesialtransport til en slik kort tur, men det er noe jeg ikke har testet ut ennå. På noen av de flateste vanlige ekskursjonene burde det vært praktisk mulig å få med seg en rullestol i bagasjerommet på bussen så lenge man er i stand til å gå noen få skritt inn i bussen selv, men det har jeg heller ikke testet. Spør gjerne reisebyrå eller rederi, men husk at det er den lokale guiden og sjåføren som bestemmer.

Noen steder (jeg har prøvd det i Villefranche-sur-Mer) legger ikke båten til kai med en landgang, men ankrer opp ute i havnebassenget slik at alle må kjøres inn med såkalte tender-båter. Jeg brukte krykker på vei inn, men så at det også gikk greit for andre rullestolbrukere. Jeg kan ikke garantere at det vil fungere greit alle andre steder, eller hos andre rederier, så hvis man er veldig opptatt av å komme i land et sted der båten ikke legger til kai, er det tryggest å spørre på forhånd.
Uansett hva slags hjelpemiddel man bruker for å forflytte seg, er det fin utsikt fra rekka, jeg har tatt mange bilder derfra også!

 

dag3 16

Tender-båt

 

Ombord

Men cruisebåtene (enkelte vil hevde at det heter skipene, men jeg bruker min egen terminologi siden jeg har vært i marinen :-) da? Hva med dem?
Ombordstigningen på båten varierer etter hvilken havn båten ligger i, typisk heis og rampe. Personalet hjelper til om nødvendig.
Ombord er det mange heiser og brede dører. Like før middag kan det bli en del venting på heiser som er fulle, ellers er det ikke problematisk. Selv ved et lite dekk helt forut, som det var tre eller fire trappetrinn opp til, var det en slags liten trappeheis som gjorde at såvidt jeg vet er det trappefri adkomst til alle dekk. HC-lugarene er romslige og fine, med gode og store bad (med innebygd dusjkrakk). Et lite og pussig minus: lugarene hadde ikke automatiske døråpnere, men muligens har de det nå? Kiel-fergene har jo hatt det i flere år.

 dag7 31

Dobbel HC-lugar

Det er også verdt å nevne at teppene ombord er svært tunge å kjøre rullestol på, selv med normal armfunksjon. Skal man fra den ene enden av båten til den andre, kan det derfor være lurt å ta nærmeste heis til et av dekkene uten tepper (hoveddekket med “Royal Promenade” eller dekk med basseng) og trille forut eller akterut der. Så tar man heisen tilbake til det dekket man egentlig skal til. Tidkrevende, men jeg syntes det likevel var verdt det hvis jeg skulle på “langtur”.
Handicaplugarene finnes i ulike prisklasser, både indre og ytre. På nettsidene står også dimensjonene på dører, toalett mm. Lugarene er ikke dyrere enn de vanlige, men er alle lugarene i en prisklasse opptatt, risikerer man å måtte bestille en dyrere lugar. Eller kanskje velge en annen avgang. Slike lugarer er typisk ikke på tilbud heller.
RCCL reklamerer for at båtene deres også er tilpasset personer med andre funksjonsnedsettelser enn bevegelseshemminger, men jeg er ikke i stand til å vurdere kvaliteten på slike ting som ledelinjer og liknende.

Personalet er som regel veldig ivrige i tjenesten, så hvis man vil være selvhjulpen og ikke ønsker hjelp til alt, kan det være nødvendig å gi høflig beskjed om det.
Det som er ganske spesielt (nesten morsomt) er at jeg i buffetrestauranten som oftest måtte be om hjelp da jeg gikk med krykker og var fullstendig avhengig av bistand for å bære maten til bordet. Men med rullestol, som gjorde meg fullstendig selvhjulpen både når jeg skulle forsyne meg og flytte maten til bordet, da stod servitørene i kø for å hjelpe meg…

 

dag8 02

Fin rampe i “Windjammer”

I land

Siden jeg ennå ikke har brukt rullestol ute i byene jeg har besøkt på cruise, kan jeg ikke si mye detaljert om det. Som gående med krykker syntes jeg det var best med mindre steder, med rullestol er fremkommeligheten bedre i større byer. Av stedene båtene mine har vært innom tror jeg nok Villefranche-sur-Mer hadde vært problematisk med rullestol, likeledes Civitavecchia, hvis man blir i cruisehavnen til Roma og ikke drar inn til hovedstaden. De andre større byene jeg besøkte hadde jeg klart meg bra i med rullestol, selv om det kan være områder med brostein (som ikke er veldig festlig med krykker heller). Den minst problematiske byen var nok Barcelona, som jeg altså tilbragte to ekstra dager i på slutten av det andre cruiset.

Litt om Barcelona

Jeg bestilte rom på et hotell i nærheten av holdeplassen til en av sightseeing-bussene. Hotel Vincci Arena var universelt utformet i inngangsparti og restaurant, og HC-rom med bad var helt greit. Ikke veldig sentralt, men så får man se litt av Barcelona utenfor den aller verste turiststrømmen. Jeg fant imidlertid ut at jeg hadde familie som nettopp hadde brukt disse bussene, og som frarådet meg å bruke dem hvis poenget var å komme raskt av og på for å ta bilder. Enten jeg brukte rullestol eller krykker. For å kjøre en hel runde i byen fungerer det muligens greit, selv om det visstnok var svært vanskelig å komme opp i 2.etg. for å få godt utsyn. Jeg endte dermed opp med å bruke taxi, som gikk fint med krykker. Som regel går det jo greit med rullestol også, selv om jeg andre steder har opplevd at sjåførene strever hvis man har en stor fastrammestol… Et problem med taxi i Barcelona var at ingen av sjåførene jeg møtte kunne snakke engelsk, men det er mulig at det var jeg som hadde uflaks. Det er blitt meg fortalt at den kollektive transporten i Barcelona skal være bra, men jeg må vente med personlige vurderinger til jeg har fått testet det selv!

Barcelona-besøket ble nesten i sin helhet viet Antoni Gaudí, en gudbenådet arkitekt, som jeg har stor sans for. Jeg hadde på mitt første cruise fått en god smakebit av hans store mesterverk: Katedralen “Sagrada Familia”. Verdens vakreste byggeplass (som mange vet er den nemlig ikke ferdig ennå). Dermed droppet jeg den på andre Barcelona-besøk, men har du ikke vært der, vil jeg på det sterkeste anbefale den! Siden jeg var der er den blitt vigslet (av paven, selvfølgelig), men siden jeg vet den ble besøkt av rullestolbrukere da den var offisiell byggeplass, antar jeg at forholdene ikke er veldig mye dårligere nå.
Selv besøkte jeg første dag “Parc Güell”, en fantastisk park med skulpturer og byggverk. Det er fullt mulig å unngå trapper her, men det er en del bratte kneiker, så skal man ha fullt utbytte med en manuell rullestol er det nok en fordel med en hjelper som kan skyve eller bremse litt ekstra her og der.

Andre dag var jeg innom to av de mest berømte bygårdene til Gaudí: “Casa Milà” (også kjent som “La Pedrera”) og Casa Batlló. Bygningene ligger bare tre kvartaler fra hverandre.
Begge bygningene har fantastiske fasader som verdt å få med seg, men det er enda mer å finne (og fotografere) på innsiden. På ren trass kom jeg meg opp trappene, men det er heis begge steder, uten at jeg tør si noe om størrelsen på disse, og nøyaktig hvilke deler av bygningene man eventuelt ikke får med seg om man bruker rullestol hele tiden. “Casa Milà” har et fantastisk tak med mange skulpturer, ifølge hjemmesiden deres kommer man seg ikke ut på selve taket med rullestol, men kan få et generelt overblikk fra en plattform ved heisen.

 

dag9 04

Atrium i Casa Milà, anbefales!

 

Disse ordene om Barcelona ble vel til en viss grad preget av min nesegruse beundring for Gaudí, jeg satser selvfølgelig på å dra tilbake for å få en skikkelig rullestolerfaring med byen, både arkitektur og annet!

Vil du ha oppdatert informasjon, også om alt det jeg ikke har fått med meg, anbefaler jeg http://www.royalcaribbean.no eller bruk google og søk på cruise, rett og slett. Bare husk på at HC-lugarer (i likhet med tilpassede hotellrom) som regel må bestilles spesielt og ikke direkte på nettet.

Kom du til denne siden fra rullestolsiden min, kommer du tilbake dit ved å trykke her.


p tilbake