Dag7 : Til sjøs

UKart7

 

Ja jøss, kartet viser selvfølgelig den nøyaktige ruten for Liberty fra Napoli til Barcelona.
 
Opp i trappa

Dagens trappetrening, obligatorisk på innedager!
Etter å ha gått den obligatoriske trappeturen opp og ned, kan jeg konstatere at selv om Liberty er en større båt enn Navigator, er de like mange trinn høye: 258 (28+ 2).

Rundt omkring på båten (hvor ellers)

I likhet med forrige gang blir dagen til sjøs den store altmulig-dagen. Enda flere turer på Royal Promenade, enkelte innendørs detaljer jeg har oversett, og en titt eller to utendørs. Siste dag byr ikke på revolusjonerende lavere priser, så det blir ikke fryktelig mye handling. Jeg får med meg en glassdelfin jeg hadde fått beskjed om at de var tomme for (knuser den senere hjemme), dessuten kjøper jeg meg en Puma T-skjorte. Det må nesten betegnes som å handle moteklær, siden det er det eneste plagget jeg kjøper uten suvenir-tekst.

Litt oppsummerende syting

  • På informasjonskanalen går det kontinuerlig propaganda om at man ikke drar på cruise for å komme et sted, men for å vekk dra fra noe?
    - Nei, jeg er ombord for å dra et (dvs. flere) sted(er).
  • Cruiseskip er ikke bare et transportmiddel, men et mål i seg selv?
    - Nei, det er et transportmiddel.

 

  • De skravler om shopping hele tiden, før og under ekskursjoner og ombord ikke minst!
  • Og spising! Og amerikansk høflighet på sitt… beste?
    – How are you Sir, good morning Sir, HELE tiden. Jeg blir sliten!

Med min utakknemlighet som rullestolbruker fornærmer jeg vel både servitører og suvenirselgere…
Jeg legger merke til en rullestolknapp på svingdørene, men får ikke testet om den får dørene til å gå fortere eller saktere. Er det virkelig en selvfølge? Ikke bare er jeg kranglevoren, men også filosofisk og prinsipiell…
Til vanlig går de nemlig så sakte at man risikerer å sovne i stolen på vei gjennom!
Bl.a. dette kan man få et eksempel på ved å ta en titt på den filmatiserte middagsturen (nei, ikke luren):

dag7film

FILM: Hvordan absolutt ikke filme fra rullestol!

En dag i heisen slår det meg forresten plutselig at det hadde vært hysterisk morsomt om de kunne fått heisene til å glemme enkelte etasjer, med en påfølgende beklagelse i retning av “Ops, unnskyld, jeg var helt i mine egne tanker…” Eller enkelte frekke kommentarer? Rent statistisk må jo en stakkar føle seg truffet av en tilsynelatende personlig kommentar av og til!

CompS7

p forrige  p neste