Dag2 : Toulon (Cassis)

UKart2 2

 

Over fjellet til Cassis

En virkelig fransk dame møter jeg med mikrofon inne i bussen. Jeg har fått handicapsete lengst fram i bussen, og når hun stiller seg opp 50 cm foran meg og begynner å snakke engelsk med yndig “Allo-Allo”-aksent, blir det nesten litt for mye av det gode. Plutselig begynner jeg å lure på hva hun har snakket om de siste, ja kanskje ikke minuttene, men iallfall sekundene. Jeg har koblet helt ut, og sitter bare og stirrer på henne. Jeg er jo en likestilt moderne (og sjenert) mann, som absolutt ikke innbiller meg noe, men jeg er altså en mann, og det kan holde lenge for å bli litt paralysert av og til…

På vei til Cassis kjører vi “The Scenic Route”, over imponerende fjell som ikke virker like imponerende for en som måneden før har kjørt en runde på det norske vestland. Men at man kan sno seg rundt med en buss på disse fjellveiene, det er imponerende. Og floraen langsmed veien er annerledes enn det man ser på vei til Sirdal! Når vi går av bussen skal vi koble oss på det moderne mirakel: Radiomottakere som videreformidler guidens opplysninger på en enkel og effektiv måte.
Men radiomottakerne som hun har delt ut virker ikke, eller er det mikrofonen hennes det er noe feil med? Ingen har visst hjerte til å si ifra?
Fellesturen inne i byen blir uansett ikke lang. Etter en “togtur” fra bussholdeplassen inn i til selve byen blir det en kortere strekning med felles gange før vi slippes løs og kan tusle rundt på egen hånd.
Noen av minuttene må benyttes til å finne et offentlige toalett. Inngangsbilletten koster 50¢, og de veksler ikke. Jeg stiller et retorisk spørsmål om de kan veksle en 50€-seddel som er det minste jeg har, deretter tar jeg meg til rette og går inn uten å vente på svar.
Må man, så må man!
Noen bilder blir det også, før jeg løper tilbake til møtestedet.
Ikke alle er like pliktoppfyllende. Vi må vente flere minutter ved bussen før alle er tilbake, selv om vi ble fortalt at forsentkommere måtte dra tilbake på egen regning! Vi pliktoppfyllende benytter ventetiden til å baksnakke stakkarne som kommer for sent.

dag2film

FILM: Franske fjell

Tilbake på båten

Tilbake på båten er jeg litt sliten og veldig tørst. Thirst Quenchers i Windjammer er alltid en slager. Som vanlig får jeg ikke tid eller anledning til å se mer av selve byen enn det jeg har fått med meg fra bussen.
Ettermiddagen benyttes bl.a. til rekkefotografering av utrangerte krigsskip (Toulon er en gammel flåtebase) og andre tilfeldige fartøyer og landskap. Diverse innendørs fotografering blir det også. Jeg våger meg til og med inn i casinoet med kamera, dog før aktivitetene setter igang, det er blitt meg fortalt at fotografering av spillere ikke er god folkeskikk. Apropos spill: Enda jeg nettopp har lært meg å spille shuffleboard finner jeg heller ikke denne gangen noen å spille med, enda amerikanske tv-serier viser at pensjonistene der knapt nok driver med noe annet.
 

 

Etter forrige kvelds middag i ensomhet, med beskjed om at slik var det meningen at det skulle være (neida, jeg er ikke sur!), gidder jeg ikke mase med pen skjorte og slips, jeg nøyer meg med middag i Windjammer.
Middagen der er enklere, selv om jeg får en uventet kamp. Den kvinnelige servitøren jeg møter gir seg ikke når jeg avslår hjelpen, men insisterer på å hjelpe meg.
Et kort øyeblikk drar vi i hver vår side av tallerkenen, før jeg innser det lattelige i situasjonen og kapitulerer. Den klokeste gir seg?
Som vanlig tar jeg en fisketallerken og en kjøttallerken. Når kjøttet står for tur napper jeg til meg en tallerken og løper avgårde i rullestolen før noen rekker å hjelpe meg. Så forsyner jeg meg av buffeen som alle andre, selvfølgelig. Det ironiske er at da jeg brukte krykker ved buffeten og var avhengig av hjelp kom det svært sjelden noen og hjalp meg på eget initiativ, men med rullestol som gjør meg helt selvhjulpen står de i kø…
Selv om det er fritt fram uten den gamle dietten min, blir det mye kylling og pasta. Det er da også grenser for valgmuligheter… Til min egen forbauselse begynner jeg å bli aldri så lite matlei allerede på dag 2!
I dag kan de til og med by på “Rotkraut”, noe som faktisk nesten både ser ut som og smaker som god gammel norsk rødkål!
Det virker imidlertid som en “special edition”, ser ikke noe til det de andre dagene.
Dessertutvalget er bredt, spesielt nå når jeg kan smake på alle kakene.
Når man er så glupsk at man forsyner seg av fire sorter, tvinges man til å være umoralsk og ikke spise opp alt man har forsynt seg med…
Kort oppsummering av dagens desserter:

  • English trifle: Skuffende klassiker. En rett jeg har hørt om, bl.a. i “Hotell i særklasse”, når jeg endelig får smake den blir det en liten skuffelse, men for alt jeg vet smaker den slik den er ment å smake? Vi snakker vel tross alt om en engelsk rett her!
  • Jordbærostekake: Skuffende rett og slett. Jeg mener jeg vet hvordan en ostekake skal smake, og det er ikke så tørt og smakløst som her!
  • Jordbærmousse: Grei nok
  • Appelsinsherbet: Bra!

 

CompS2

p forrige  p neste