Dag10 : Barcelona - Oslo

UKart10

 

Så var det å fly hjem!

dag10 1

 

Damen som kommer for å hjelpe meg triller kofferten og viser vei til innsjekkingsskranken.
Damen i skranken (en annen dame, altså) snakker svensk, og da hun vil sjekke inn rullestolen min og skaffe meg en lånestol (den første hjelperen min har faktisk gått for å hente den alt) gir jeg på norsk kort beskjed om at jeg skal ha min egen stol fram til flyet. Det viser seg at det er helt greit, hva får man ikke til med litt overbevisende besluttsomhet? Jeg loses fram til sikkerhetskontrollen, tas til side, men blir ikke utsatt for veldig nærgående undersøkelse. Det blir muligens stolen min? Jeg vet ikke, vi har skilt lag en liten periode.

 GGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGG

dag10 2

Vel framme i avgangshallen er det to timer til flyet går (dog kortere tid til innsjekking, naturligvis) og jeg har behagelig god tid. Gulvet er praktfullt stort og flatt, ypperlig til krykking! Jeg lurer på hvor jeg skal få brukt de siste euroene mine, godteriet er sånn passe billig, men jeg vet ikke om jeg vil ha mer bagasje. Klær, mat, vin? Nei, tror ikke det gitt. Da ser jeg den: “Ferrari store”. Jeg ruller smilende inn…
Kjøleskapsmagnet står selvfølgelig på innkjøpslisten, kanskje et krus også? Men har jeg da nok kontanter til mat? Og gidder jeg dra et tungt krus med meg?
Det får bli et viskelær. Lite og billig. Damen bak disken, som ser ut til å ha sine fremste kvalifikasjoner godt på utstilling, rekker meg spørrende en KJEMPEpose med kjøleskapsmagneten og viskelæret mitt. Muligens er det sarkastisk ment, eller er det  medlidenhet hun viser? Jeg driter i det og griper posen med begge hender…
Dermed har jeg fått i overkant mye håndbagasje likevel. Ja, ja… Etter handelen får jeg meg litt mat og drikke, så slipper jeg det på flyet.

GGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGG

dag10 3

 

Hvor jeg blir sittende ut mot midtgangen igjen, ikke forrest, og ikke noen andre ledige seter på raden.
Dårlig med fotografering hjemover også, altså. Ja, ja… Nå begynner jeg vel nesten å bli vant til å fly igjen, og trenger ikke ta bilder av så mange flere skyer?

Vel framme triller jeg med medhjelper gjennom Tax-Freen, men gidder bare ta med meg en stor mørk Toblerone. Er for sliten til å regne på hvor billige varene er, men er ganske sikker på at det ikke er “svenskenivå”. Det er det ikke på taxien heller, 850 kroner fastpris blir det, akkurat da hadde det vært greit å ha TT-kort…
Men en fin tur, det har det vært.

GGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGG

p forrige  p neste