Virkelig interne bilder

Når man en dag sånn plutselig finner ut at man ligger på sykehus med utsikter til et opphold på et ukjent antall uker med en passe alvorlig skade er det bare en ting å gjøre: Finn fram et kamera!
Alminnelig høflighet tilsier at det er begrenset i hvilken grad man kan ta bilder av medpasienter
(og personale). En ypperlig anledning til å gi seg selvportretteringen i vold, med andre ord.
Jeg er ikke dårligere amatørpsykolog enn at jeg forstår den bakenforliggende årsaken:
Ved å plassere seg bak kamera fjerner man seg fra pasientrollen til fordel for den betraktende fotografen, selv når man tar bilder av egne kroppsdeler (det krever bare litt mer konsentrasjon)
Det ultimate pasientbildet må jeg med skam å melde gikk meg hus forbi, det var først flere dager senere at jeg forstod at bildet av operasjonsteamet samlet rundt operasjonsbordet, tatt av pasienten selv hadde vært den perfekte starten av dokumentasjonen på sykehusoppholdet. Men det er rart med det, minuttene før man legges i narkose klokka halv to om natta, kan den kreative prosessen slure...

Første etappe: Ortopedisk, Ullevål Siste etappe: Catosenteret i Son Neste ben, 2007
Tilbake til brukne ben